Slumdog Millionaire

Ut i fra de tre forskjellige leseteoriene vi har lært om skal jeg drøfte filmen «slumdog milionaire» som originalt er en novelle skrevet av Vikas Swarup.  Filmen handler om en gutt med navn Jamal Malik, som vokser opp sammen med broren sin i slummen i Mumbai.  I en alder av 18 år har han greid å komme seg til finalen i «vil du bli millionær?» men blir arrestert av politiet før han rekker å svare på det siste spørsmålet. Ingen skjønner hvordan en ung gutt som er oppvokst i slummen kan vite så mye. For å bevise politiet at han er uskyldig må han fortelle hele livshistorien sin, og litt etter litt kommer det svar på hvordan han vet så mye. Det som sjokkerer mest er at Jamal ikke er ute etter pengene i det heletatt. Han er jakt etter sin gamle kjæreste som han vet at alltid ser på dette spørreprogrammet.

Den første leseteorien jeg skal drøfte filmen ut i fra er nyhistorisme. I nyhistorisme er det viktig å ha fokus på selve konteksten, hva som ligger i bakgrunn av historien og før filmen ble laget. Det er også viktig at litteratur og samfunn henger sammen.  Samfunnet i denne filmen er det fattige samfunnet i Mumbai, India.  Man må ikke ha så mye kunnskap om dette, siden man skjønner veldig tidlig i filmen at det er et fattig strøk. Noe som betyr at konteksten i denne filmen ikke er fult så viktig for å forstå denne filmen. Men det viser oss et bilde av India og Mumbai, hva som er vanlig i dette landet og hva deres normer er. Noe som blir vist i dette samfunnet er at det er vanlig at barn er fattige, foreldreløse og bor på gaten i denne delen av landet. Noe som ikke hadde blitt sett på som normalt i Norge.

Hvis jeg skal ta for meg den historisk-biografiske metoden for å drøfte denne filmen, er det viktig at jeg tenker på hva avsenderen mener. Det er avsenderen, og i dette tilfellet tar jeg for meg forfatteren av filmen, Vikas Swarup istedenfor regissøren Danny Boyle, siden det er Swarup som skrev selve historien mens Boyle bare lagde sin verson ut i fra teksten. Filmen knyttes til Swarups liv og meninger, og hvis vi finner ut litt mer om forfatterens kan vi få et helt annet syn på hva den intenderte meningen med filmen er.  Det er ikke mye å finne ut om Vikas Swarup, men noe viktig er at han er oppvokst i India, noe som gjør at han kjenner miljøet ganske godt.  Men det står skrevet i et intervju om Swarup at han skrev historien inspirert på en rekke virkelige hendelser. Men det hele begynte med at Swarup ble inspirert da han leste en reportasje om et prosjekt i en slum der forskere hadde installert en Internett-tilkobling. Noen måneder etter at internettet hadde blitt installert oppdaget forskerne at barn som verken kunne skrive eller snakke engelsk greide å logge seg inn på internettet. Da Swarup hadde lest dette tenkte han at det måtte være en medfødt evne i alle mennesker som kan komme til overflaten sa han. Dette var inspirasjonen til boken han skrev.

Den siste leseteorien jeg skal ta for meg er nykritikk. Her skal ikke konteksten og teksten ha noe sammenheng, og konteksten er ikke et tema i denne leseteorien. Det som skal legges vekt på i denne metoden er å ta for oss virkemidlene i filmen. Filmatiske virkemidler som kommer tydelig frem i filmen er mye filmmusikk som varierer fra tradisjonell indisk musikk til ny moderne popmusikk. Det er også litt dans med i filmen, men dette forekommer mest i slutten av filmen. I filmen er hovedvirkemidlet i tilbakeblikk gjennom hele oppveksten til Jamal. Og siden vi følger hele oppveksten til Jamal får vi vite mye om han, og tilslutt knytter kontakt med hovedpersonen.   Vi blir samtidig presentert for to andre forskjellige tidslinjer samtidig, både avhøret og spørre programmet. Dette gjør at vi må holde fokus på tre tidslinjer på engang, men det er overhode ikke vanskelig å få med seg hva handlingen i filmen er eller hva budskapet er.  Budskapet i filmen er at det ikke er det ytre som teller, det spiller ingen rolle hvor du kommer fra eller hvor mye penger du har eller kan vinne.  Filmen handler om det indre, og finne den man elsker.  Jamal kunne kjøpt «hele verden», men det eneste som betydde noe var jenta i hans liv, Latika.   

Språkhandlinger

Vi har fem språkhandlinger:

Påstand: et eksempel på dette er at en sier noe man er helt sikker på. At man har informasjon og kan påstå at det man sier er riktig.

Ordre: et eksempel på dette er når du krever at noen gjør noe.

Løfte: et løfte er når du lover noe til en person, et eksempel på dette er at du holder et løfte om å ikke si noe videre.

Følelsesuttrykk: at man gir uttrykk for følelser, uttrykke en handling, eller noe man vil.

Kvalifisering: når man endrer noe, eller erklærer noe. et eksempel på dette er når to personer gifter seg. så blir de viet av en prest. han har da kvalifisert dem til å være et ektepar.

her er en video der en mann synger om at han gir et løfte ;)

"Hva er tekst"

Konteksten i blogginnlegget til Sophie Elise er at det er hennes blogg. Det er en sammensatt tekst med bilder og vi skjønner hva hennes intenderte mening er. Virkeligheten som presenteres er at hun ble gravid og valgte å ta abort. Hun ville publisere innlegget for å hjelpe andre som er i den samme situasjonen. For å forstå teksten må vi vite hvem hun er, at hun er en ung jente og at det er en sammensatt tekst. Fra hennes kulturfilter er det helt okei å skrive om en sånn hendelse, og dele det med hele verden. Mens lesernes kulturfilter kan være forskjellig på grunn av at hun har over tusen lesere hver dag, så noen av de kan f.eks. se gjennom sitt kulturfilter at hun har drept et barn, mens andre vil si at det er til hjelp. Vi synes at blogginnlegget er veldig meningsfullt fordi det kan hjelpe andre unge jenter i samme situasjon. Mottakerne i dette innlegget er leserne hennes, som er mellom 12-19 år.

Interkulturell kommunikasjon

I denne bloggposten skal jeg gi eksempler på kommunikasjon mellom kulturer. Der jeg skal ta utgangspunkt i tokulturell kommunikasjon fra filmen East is east og kommunikasjon mellom to land som lever på hver sin side av jordkloden fra en episode fra tv serien Den store reisen.

Nå skal jeg ta et eksempel fra en serie vi har sett som heter; den store reisen. Familien Prøis reiste til Ecuador for å leve med de innfødte som bor der.. Den største utfordring mellom disse kulturmøtene er at menneskene fra Norge ikke forstår menneskene fra Ecuador og omvendt. De har helt forskjellige normer i kulturene sine. Et eksempel på dette er at når de innføde som bor i Ecuador møter nye mennesker, klemmer de dem og kysser dem masse. Dette ser vi helt på starten av klippet jeg har valgt fra Den store reisen. Vi ser at menneskene fra Norge blir veldig tilbakeholdene og reagerer rart på disse normene som er helt vanlige for de innfødte på Ecuador. For nordmenn er normene deres når det kommer til hilsning på fremmede mennesker et fast og rask håndtrykk. Dette blir da et brudd på normene til de innfødte, det virker som de mener det er frekt og ikke klemme og kysse alle mennesker man møter. Men det er også andre utfordringer som presser på de forskjellige kulturene. Pga kulturavstanden som er så stor, derfor er det også veldig lett for menneskene fra begge kulturene og lage seg fordommer, at de dømmer de før de har blitt kjent med dem. En annen grunn er at det kommer ganske vanlig at de ikke forstår hvorfor hverandre gjør som de gjør på grunn av den stor kultur forskjellen.

Hjemme i Norge er kommunikasjonen intrakulturell, som da er innenfor deres kultur. Dette endrer seg til interkulturell kommunikasjon når de kommer seg utenfor deres kultur og ut fra sin «komfortsone».  Her skjer det et skifte av referanserammer, normene de har lært hjemme er ikke lenger like og de blir straks mer usikre på hva de skal gjøre. Et eksempel fra filmen på dette er når kvinnene i Ecuador skal ut å finne lianer de kan bruke for å flette kurver, oppfører de seg ved å si og gjøre minst mulig. De innfødte forventer at nordmennene skal forstå hva de skal gjøre. Det er helt utenfor deres kultur at de skal stå og forklare andre hva som skal gjøres. Men der får nordmenne et problem siden de er oppvokst med å få ting forklart før de skal gjøre noe. På grunn av kulturforskjellen har de også problemer med å kommunisere så det blir en liten konflikt ved at de innfødte irriterer seg over at kvinnene fra Norge blir veldig usikre og at de ikke skjønner hva de skal gjøre. Og kvinnene fra Norge blir irritert for at de ikke får situasjonen forklart. De blir også usikre på hvordan de skal oppføre seg ut i fra situasjonen de ikke har opplevd før. Dette er et skifte fra de referanserammene de er vant med fra hjemme når du skal få hjelp til å gjøre noe.

Denne serien handler veldig mye om kulturrealtivsme, altså at de prøver å akseptere og forstå den kulturen de møter på denne store reisen til andre siden av jordkloden. De lærer av hverandre, mens de innfødte lærer nordmennene og flette kurver, lærer nordmennene se innfødte og strikke tepper.

"videoen jeg brukte, som hadde eksemplene jeg har forklart har blitt borte fra nettsiden den var på, derfor legger jeg med et annet lite klipp for å vise hva serien går ut på"

Når det kommer til den interkulturelle kommunikajsonen i filmen East is east er det en i Pakistansk mann som har giftet seg med en engelsk kone, og bosatt seg i England med henne, sammen har de 7 barn. For å se situasjonen hans fra hans ståsted så vil han på en side ha barna til å ha en helpakistansk kultur. Med tradisjoner som at han er sjefen og skal bestemme hvem barna skal gifte seg med, at de ikke skal spise svin osv. men barna vil ikke dette, og vil heller være tokulturelle.
Men på en annen side ligger det noe skjult i filmen er at faren prøver å ha en tokulturell kultur selv, kanskje fordi han vil være å forstå kona på en litt annen måtem med å ha et bein i hver av kulturene, selv om han ikke vil gi uttrykk for dette foran barna og det pakistanske samfunnet. Men hver gang konen hans skal lage te, sier han at han vil ha en halv kopp. Te er et veldig godt kjennetegn på engelsk kultur, så jeg tolker dette som at han vil prøve i det skjulte å være en «halv» del av den engelske kulturen.
Det som er lurt ved å ha en kulturrealtiv holdning er at da kommer du til å bli tatt i mot med mer vennlighet rundt om i verden, i motsetning til å bygge opp fordommer mot kulturer du ikke kjenner eller har satt deg inn i, på grunn av at du vet om noen steriotyper fra en spesiell kultur som gjør eller har sagt noe du ikke liker.
Etter å ha jobbet med denne oppgaven har jeg fått mer forståelse på hvorfor det er viktig å prøve forstå den interkulturelle kommunikasjonen rundt deg, og hvorfor det er viktig å ha et kulturrealtivt syn på andre kulturer enn din egen.

Tanker om hard asfaltjungel

I dag leste vi en liten artikkel som heter hard asfaltjungel. Denne handlet om ei jente som var oppvokst i jungelen, og hadde bodd der i 12 år. Da hun ble 17 flyttet hun til Sveits for å gå på skole der. For henne var dette en utrolig stor forskjell fra livet hun var oppvokst med. Det tok hele 10 år før hun kunne være seg selv og leve livet sitt. Hun hadde hatt en følelse av at hun ikke hadde levd de 10 første årene etter hun flyttet, bare eksistert.

Mine tanker om denne historien er at det må ha vært veldig vanskelig for henne og hoppe 2000 år frem i tid på bare noen timer. Hun fikk en helt ny kultur slengt i ansiktet som hun måtte tilpasse deg til. Det med at hun  gikk fra å drepte dyr med hennes egne hender til å måtte gå inn i en butikk og kjøpe alt hun skulle ha må ha vært et stort hakk i kulturfilteret hennes. Ikke bare var det et nytt språk, det var nytt nesten alt hun skulle igjennom. Hun får en interkulturell kultur mellom seg selv og foreldrene hennes, siden foreldrene hennes fortsatt bor i jungelen.

Det vi har jobbet med denne uka har vært spennende og lærerikt, når det kommer til forskjellige kulturer og interkulturell kultur.

- Kjersti

kilde:http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1444566.ece

Kommunikasjonsmodeller og begreper

I dette blogginnlegget skal jeg forklare ulike begreper vi har gått igjennom til nå.

En kommunikasjonsmodell er en billedig fremstilling av teori. Vi bruker bilder for å vise hvordan vi skal kommunisere og hvordan den andre personen oppfatter det. Kommunikasjonsmodellen starter med en avsender som sender en melding til en mottaker, altså at den kanskje skal fortelle noe. Avsenderen prøver å få mottakeren til å forstå sitt budskap og deretter vil mottakeren tolke hva avsenderen sier. Igjen må mottakeren gi tilbakemelding, altså at den svarer, som må tolkes av avsenderen. Hele denne prosessen kan forstyrres av støy.

Det er en sammenheng mellom kommunikasjonsmodellen og kulturfiltermodellen. Begge viser hvordan det går fra avsender til mottaker, men på kulturfiltermodellen tar den mer av seg forståelsen av ulike kulturer. Folk har forskjellige kulturer, og vil derfor oppfatte ting forskjellig.    

Intendert mening vil si at avsenderen har en idè for hvordan han vil at mottakeren skal forstå det han sier. Dette kan avsenderen nå ved å bruke ulike kroppsspråk osv.

Tegnteori. For å kunne skrive for eksempel en melding, må du ha ulike tegn for å få det til å bli ord. Når du skriver en "B" er dette et tegn, men hvis du setter sammen med flere tegn, blir det kanskje "Best". Du må altså ha ulike tegn for å gi det en mening.

Kontekst er det begrepet for omstendighetene rundt en hendelse eller en tilstand. Den virker etter hvordan vi tolker denne hendelsen eller tilstanden. Men også hvordan hendelsen forløper.

Innkoding og avkoding -  innkoding er de kodene vi sender med et budskap, på hvordan de de sender til kan tolke det.  Og når det er avkoding er det når de som mottar beskjeden forstår det.

Metakommunikasjon/metaperspektiv er kommunikasjonen av kommunikasjonen.

Mening - mennesker gir meldingene mening. (altså fortolkning)

Budskap - et budskap er en meddelelse eller et meningsinnhold. Innen kommunikasjonsteori er budskapet det en avsender formidler eller sender til en mottaker.

Manglende forståelse- misforståelse - misforståelser kan oppstå ved manglende kunnskap og forskjellige kulturfiltre.  

Misforståelser ved kulturfiltere

I denne traileren ser vi en mann som har det veldig vondt etter at kona døde. Han er på en bar og ser en annen kvinne. Gjennom hans kulturfilter prøver han å gi henne en klem fordi han trenger trøst og omsorg, men hun oppfatter det feil gjennom sitt kulturfilter. Hun tror han prøver å overfalle henne. Hun blir forskrekket og prøver å rive seg løs. Siden hun ikke liker dette, vil det si at de har ganske forskjellige kulturfiltere. Han er en fremmed for henne, og vi ser tydelig at de har ulike kulturer.
Han som avsender sender en kode gjennom sitt kulturfilter som hun ikke greier å avlese. Hun tolker dette helt feil gjennom sitt kulturfilter. Derfor oppstår det en misforståelse.

Av Mari, Kjersti, Madelen og Odin.