Interkulturell kommunikasjon

I denne bloggposten skal jeg gi eksempler på kommunikasjon mellom kulturer. Der jeg skal ta utgangspunkt i tokulturell kommunikasjon fra filmen East is east og kommunikasjon mellom to land som lever på hver sin side av jordkloden fra en episode fra tv serien Den store reisen.

Nå skal jeg ta et eksempel fra en serie vi har sett som heter; den store reisen. Familien Prøis reiste til Ecuador for å leve med de innfødte som bor der.. Den største utfordring mellom disse kulturmøtene er at menneskene fra Norge ikke forstår menneskene fra Ecuador og omvendt. De har helt forskjellige normer i kulturene sine. Et eksempel på dette er at når de innføde som bor i Ecuador møter nye mennesker, klemmer de dem og kysser dem masse. Dette ser vi helt på starten av klippet jeg har valgt fra Den store reisen. Vi ser at menneskene fra Norge blir veldig tilbakeholdene og reagerer rart på disse normene som er helt vanlige for de innfødte på Ecuador. For nordmenn er normene deres når det kommer til hilsning på fremmede mennesker et fast og rask håndtrykk. Dette blir da et brudd på normene til de innfødte, det virker som de mener det er frekt og ikke klemme og kysse alle mennesker man møter. Men det er også andre utfordringer som presser på de forskjellige kulturene. Pga kulturavstanden som er så stor, derfor er det også veldig lett for menneskene fra begge kulturene og lage seg fordommer, at de dømmer de før de har blitt kjent med dem. En annen grunn er at det kommer ganske vanlig at de ikke forstår hvorfor hverandre gjør som de gjør på grunn av den stor kultur forskjellen.

Hjemme i Norge er kommunikasjonen intrakulturell, som da er innenfor deres kultur. Dette endrer seg til interkulturell kommunikasjon når de kommer seg utenfor deres kultur og ut fra sin «komfortsone».  Her skjer det et skifte av referanserammer, normene de har lært hjemme er ikke lenger like og de blir straks mer usikre på hva de skal gjøre. Et eksempel fra filmen på dette er når kvinnene i Ecuador skal ut å finne lianer de kan bruke for å flette kurver, oppfører de seg ved å si og gjøre minst mulig. De innfødte forventer at nordmennene skal forstå hva de skal gjøre. Det er helt utenfor deres kultur at de skal stå og forklare andre hva som skal gjøres. Men der får nordmenne et problem siden de er oppvokst med å få ting forklart før de skal gjøre noe. På grunn av kulturforskjellen har de også problemer med å kommunisere så det blir en liten konflikt ved at de innfødte irriterer seg over at kvinnene fra Norge blir veldig usikre og at de ikke skjønner hva de skal gjøre. Og kvinnene fra Norge blir irritert for at de ikke får situasjonen forklart. De blir også usikre på hvordan de skal oppføre seg ut i fra situasjonen de ikke har opplevd før. Dette er et skifte fra de referanserammene de er vant med fra hjemme når du skal få hjelp til å gjøre noe.

Denne serien handler veldig mye om kulturrealtivsme, altså at de prøver å akseptere og forstå den kulturen de møter på denne store reisen til andre siden av jordkloden. De lærer av hverandre, mens de innfødte lærer nordmennene og flette kurver, lærer nordmennene se innfødte og strikke tepper.

"videoen jeg brukte, som hadde eksemplene jeg har forklart har blitt borte fra nettsiden den var på, derfor legger jeg med et annet lite klipp for å vise hva serien går ut på"

Når det kommer til den interkulturelle kommunikajsonen i filmen East is east er det en i Pakistansk mann som har giftet seg med en engelsk kone, og bosatt seg i England med henne, sammen har de 7 barn. For å se situasjonen hans fra hans ståsted så vil han på en side ha barna til å ha en helpakistansk kultur. Med tradisjoner som at han er sjefen og skal bestemme hvem barna skal gifte seg med, at de ikke skal spise svin osv. men barna vil ikke dette, og vil heller være tokulturelle.
Men på en annen side ligger det noe skjult i filmen er at faren prøver å ha en tokulturell kultur selv, kanskje fordi han vil være å forstå kona på en litt annen måtem med å ha et bein i hver av kulturene, selv om han ikke vil gi uttrykk for dette foran barna og det pakistanske samfunnet. Men hver gang konen hans skal lage te, sier han at han vil ha en halv kopp. Te er et veldig godt kjennetegn på engelsk kultur, så jeg tolker dette som at han vil prøve i det skjulte å være en «halv» del av den engelske kulturen.
Det som er lurt ved å ha en kulturrealtiv holdning er at da kommer du til å bli tatt i mot med mer vennlighet rundt om i verden, i motsetning til å bygge opp fordommer mot kulturer du ikke kjenner eller har satt deg inn i, på grunn av at du vet om noen steriotyper fra en spesiell kultur som gjør eller har sagt noe du ikke liker.
Etter å ha jobbet med denne oppgaven har jeg fått mer forståelse på hvorfor det er viktig å prøve forstå den interkulturelle kommunikasjonen rundt deg, og hvorfor det er viktig å ha et kulturrealtivt syn på andre kulturer enn din egen.