Slumdog Millionaire

Ut i fra de tre forskjellige leseteoriene vi har lært om skal jeg drøfte filmen «slumdog milionaire» som originalt er en novelle skrevet av Vikas Swarup.  Filmen handler om en gutt med navn Jamal Malik, som vokser opp sammen med broren sin i slummen i Mumbai.  I en alder av 18 år har han greid å komme seg til finalen i «vil du bli millionær?» men blir arrestert av politiet før han rekker å svare på det siste spørsmålet. Ingen skjønner hvordan en ung gutt som er oppvokst i slummen kan vite så mye. For å bevise politiet at han er uskyldig må han fortelle hele livshistorien sin, og litt etter litt kommer det svar på hvordan han vet så mye. Det som sjokkerer mest er at Jamal ikke er ute etter pengene i det heletatt. Han er jakt etter sin gamle kjæreste som han vet at alltid ser på dette spørreprogrammet.

Den første leseteorien jeg skal drøfte filmen ut i fra er nyhistorisme. I nyhistorisme er det viktig å ha fokus på selve konteksten, hva som ligger i bakgrunn av historien og før filmen ble laget. Det er også viktig at litteratur og samfunn henger sammen.  Samfunnet i denne filmen er det fattige samfunnet i Mumbai, India.  Man må ikke ha så mye kunnskap om dette, siden man skjønner veldig tidlig i filmen at det er et fattig strøk. Noe som betyr at konteksten i denne filmen ikke er fult så viktig for å forstå denne filmen. Men det viser oss et bilde av India og Mumbai, hva som er vanlig i dette landet og hva deres normer er. Noe som blir vist i dette samfunnet er at det er vanlig at barn er fattige, foreldreløse og bor på gaten i denne delen av landet. Noe som ikke hadde blitt sett på som normalt i Norge.

Hvis jeg skal ta for meg den historisk-biografiske metoden for å drøfte denne filmen, er det viktig at jeg tenker på hva avsenderen mener. Det er avsenderen, og i dette tilfellet tar jeg for meg forfatteren av filmen, Vikas Swarup istedenfor regissøren Danny Boyle, siden det er Swarup som skrev selve historien mens Boyle bare lagde sin verson ut i fra teksten. Filmen knyttes til Swarups liv og meninger, og hvis vi finner ut litt mer om forfatterens kan vi få et helt annet syn på hva den intenderte meningen med filmen er.  Det er ikke mye å finne ut om Vikas Swarup, men noe viktig er at han er oppvokst i India, noe som gjør at han kjenner miljøet ganske godt.  Men det står skrevet i et intervju om Swarup at han skrev historien inspirert på en rekke virkelige hendelser. Men det hele begynte med at Swarup ble inspirert da han leste en reportasje om et prosjekt i en slum der forskere hadde installert en Internett-tilkobling. Noen måneder etter at internettet hadde blitt installert oppdaget forskerne at barn som verken kunne skrive eller snakke engelsk greide å logge seg inn på internettet. Da Swarup hadde lest dette tenkte han at det måtte være en medfødt evne i alle mennesker som kan komme til overflaten sa han. Dette var inspirasjonen til boken han skrev.

Den siste leseteorien jeg skal ta for meg er nykritikk. Her skal ikke konteksten og teksten ha noe sammenheng, og konteksten er ikke et tema i denne leseteorien. Det som skal legges vekt på i denne metoden er å ta for oss virkemidlene i filmen. Filmatiske virkemidler som kommer tydelig frem i filmen er mye filmmusikk som varierer fra tradisjonell indisk musikk til ny moderne popmusikk. Det er også litt dans med i filmen, men dette forekommer mest i slutten av filmen. I filmen er hovedvirkemidlet i tilbakeblikk gjennom hele oppveksten til Jamal. Og siden vi følger hele oppveksten til Jamal får vi vite mye om han, og tilslutt knytter kontakt med hovedpersonen.   Vi blir samtidig presentert for to andre forskjellige tidslinjer samtidig, både avhøret og spørre programmet. Dette gjør at vi må holde fokus på tre tidslinjer på engang, men det er overhode ikke vanskelig å få med seg hva handlingen i filmen er eller hva budskapet er.  Budskapet i filmen er at det ikke er det ytre som teller, det spiller ingen rolle hvor du kommer fra eller hvor mye penger du har eller kan vinne.  Filmen handler om det indre, og finne den man elsker.  Jamal kunne kjøpt «hele verden», men det eneste som betydde noe var jenta i hans liv, Latika.